Brattestø i mitt hjerte

Det snor seg en vei ned til havet. En vei som leder til Brattestø –  havna der fiskerne en gang satt på Børskrakken og jugde hver søndag. 

Du har sikkert lagt merke til dem. De høye furuene som strekker seg mot himmelen over havna i Brattestø på Asmaløy. Her har de stått og gjort seg fete siden slutten av 1800-tallet. Her har de sust i trekronene sine, sett folk komme og gå, og våket over stille vintermorgener og varme sommernetter. Bli med ned til Brattestø, Hvalers eldste havn, som i 2016 fikk fredet moloen av Riksantikvaren.

Den gang da…

I 1895 ble den vestre moloen i Brattestø havn bygd. Før den tid var det bare vestavinden som hadde fri tilgang der nede. Innbyggerne på Huser hadde fram til da hatt båtopptrekket sitt på Huserstøet ute ved Teneskjær. 

Stenhoggerne gjorde en kjempejobb i Brattestø. Moloen er helt rett den dag i dag, kan Yngvar Helgesen (70), tidligere sjømann og utbygger av Brattestø Havn- og båtservice, fortelle.

Siden den gang har Brattestø betydd mye for folk i nærmiljøet. I starten ble den betegnet som en uthavn, men ganske raskt knyttet fiskere seg til havnen. 

På søndagene satt fiskerne nede på Børskrakken og ”jugde”. De hadde nok behov for litt sosialt samvær innimellom, erindrer Yngvar.

Og mens mannfolka satt i havna, gikk kvinnfolka hjemme og venta med middagen. For det hendte nok at praten tok litt tid…

Egen havnebedrift
Og sola gled over himmelhvelvingen, og havna vokste seg stor og fet. Trangt ble det om plassen også. Så trangt at den 30 år yngre versjonen av Yngvar, bestemte seg for å gjøre noe med det. Som det overskuddsmennesket han var (og er), ordna han rundt 90 ekstra båtplasser i havna. 

Det skjedde jo ikke så veldig mye her ute på Hvaler og jeg hadde klokketro på dette med turisme, sier han lunt. 

Eiendommen hvor Brattestø havn- og båtservice i dag ligger var opprinnelig en felleseiendom med tre gårdsbruk, der Yngvars familie var medeiere. Yngvar kjøpte ut de andre, og starta Brattestø havn og båtservice i 1989. I dag er det yngstesønnen, Henrik Helgesen (38), som driver bedriften, og Yngvar nyter livet som pensjonist. Hver eneste dag jogger han på kyststien, og innimellom er han hjelpegutt for Henrik. 

Jeg er ikke en sjuende far i huset altså. Jeg kjefta nok litt til å begynne med, men det har gått seg til, sier Yngvar, som selv vokste opp på bryggekanten i Brattestø, med fiskestang og snegle som åte. 

Ut av historieboka
En måke ler høyt der oppe over oss. Yngvar humrer tilbake, og husker en gang han ble spurt av Oslofjordens friluftsråd om hva han syntes om at Oslofolk kom ut hit og moderniserte sjøbodene. Da svarte han at han syns det er fantastisk. For en havn uten liv er en død havn. Og det kan vi ikke ha noe av. 

Vi kan jo ikke bo i en historiebok. Det er enkelte som syns at Hvaler har blitt ødelagt. At det hadde vært mye koseligere om vi hadde brønn, fire høner og en ku, men sånn er det ikke så mange som vil leve lenger, smiler Yngvar. 

Han er sikker på at turismen bare kommer til å øke. Og sånn skal det være. Det handler om å gjøre Hvaler mer synlig og tilgjengelig for folk. Nei, Yngvar er ikke redd for å si at det er takket være hyttebebyggelsen og arbeidsplasser i forbindelse med det at Hvaler har overlevd som selvstendig kommune i så mange år.