En brygge har mange funksjoner. Det skal være lett å legge til den med båt, og da helst på langs med bryggen. Kanskje skal den også kunne brukes til å sole seg på. Sist men ikke minst er bryggen en plass for lek og bading, og kanskje et uterom for piknikker eller sene middager. Ofte skinner solen lenger på bryggen enn oppe på hytta. 

Alle foto:© Eirik Dahl / Visit Hvaler

Bryggens plassering

Dersom du planlegger å bygge brygge er det viktig å studere de forutsetningene som naturen gir for en bra beliggenhet. En bra bryggeplass må ha tilstrekkelig vanndybde, bra bunnforhold og helst ligge i le.  

Husk at vannet og isen tar for seg en brygge på tre forskjellige måter; med en skyvende og løftende kraft, en eroderende og en nedbrytende effekt. Dette merkes best på en fast bryggekonstruksjon på et utsatt sted. Ved høyvann og mot åpent hav kan slagsjøen og isen dytte i stykker selv en god konstruksjon. Har konstruksjonen først startet med å bevege seg, tar det ikke lang tid for sjøen å løse opp festet. En flytebrygge kan i en storm bli ødelagt eller slite seg fra fortøyningene.

Flat bryggeløsning, festet på stolper og store steiner. Bildet er fra Fuglevik i Rygge og her står bryggen utsatt til uten le og beskyttelse mot sørvesten fra ytre Oslofjord. Det er derfor her ved sterk sjø fin løsning ved at bryggen ligger lavt over faste steiner samt at den er befestet med solide stolper. Treverket må ta i mot mye overskyll av sjø og derfor vedlikeholdes eller repareres oftere enn om for eksempel en molo eller betongbrygge var valgt som bryggeløsning her.

Den eroderende kraften oppstår ved kraftig sjø, relativt grunt vann og bunn med løs sand. I den opprørte sjøen holder partiklene seg flytende i vannet og sliper vekk alle trekonstruksjoner i vannet. Høyvann blir gjerne forsterket med vedvarende vind mot land. Dette gir vannet ekstra kraft med risiko for å spyle vekk tre-dekket på bryggen, eller i verste fall hele bryggen. Vannet kan da også nå konstruksjoner som normalt ligger over vannflaten.

Når det gjelder bygging av brygger bør man gjerne la en fagmann ta jobben, da det er en vanskelig jobb å bygge brygge. Det er også krevende å få til en motstandsdyktig konstruksjon som holder stand i mange år. Husk å søke kommunen du har hytte i før bygging starter, så du ikke risikerer å måtte rive bryggen og står igjen med unødvendige utgifter. Det kan være en god ide at flere i hyttefeltet slår seg sammen og bygger en felles brygge. Dere vil også stå sterkere i en byggesøknad til kommunen om det kan dokumenteres flere brukere av bryggen.

 

Det finnes hovedsakelig tre forskjellige bryggetyper; flytebrygger, hengebrygger og faste brygger.

Flytebrygge

 

Fastbrygge

 

Hengebrygg

 
  Flytebrygge og fastbrygge ved Skjæløy på Onsøykysten.

Flytebrygge og fastbrygge ved Skjæløy på Onsøykysten.

 

Flytebrygger

Man skiller mellom lette og tunge flytebrygger. Den lette flytebryggen med plastpongtonger og tre-dekke er hensiktsmessig i en beskyttet bukt eller en mindre innsjø. Et annet avgjørende spørsmål er om bryggen skal være en fortøyningsplass for båt eller kun være badebrygge. Når den lette flytebryggen belastes med en eller flere personer på en side og bølgene i tillegg er kraftige kan det være vanskelig å komme ombord på en fortøyd båt. For det første beveger båt og brygge seg ulikt. Når båten befinner seg på en bølgetopp er bryggen kanskje i en bølgedal. En lett flytebrygge pleier å følge med sjøen uten så stor belastning.

Bildet ovenfor: Tunge flytebrygger, ofte med armert betong, er i særklasse. De ligger i vannet året rundt og tåler is. En slik tung flytebrygge har god bæreevne og meget god stabilitet i bølger, takket være sin tyngde. Disse bryggene er dyre, men kan være et godt alternativ for småbåthavner der kostnadene kan deles på flere båtplasser.

Det er vanlig med landganger som hviler på selve flytebryggen, og selve flytebryggen har en eller flere flyteelementer. Utenfor båtsesongen blir gjerne flytebryggen værende, mens landgangen er vippet opp eller fjernet


Hengebrygger

Hengebryggen er en interessant konstruksjon og en fellesbetegnelse for brygger som svever fritt over vannflaten.

  Årets første bad på Saltholmen. Keep it simple; her er hengebryggen rett og slett bare støpt ned i svaberget som betongbrygge.

Årets første bad på Saltholmen. Keep it simple; her er hengebryggen rett og slett bare støpt ned i svaberget som betongbrygge.

Konstruksjonen forutsetter at vanndypet er tilstrekkelig bare noen få meter utenfor strandkanten. En svevende konstruksjon kan ikke lages stort lenger enn 10 meter. Iblant anvendes konstruksjonen for å komme ut til en flytebrygge som ligger i forlengelsen av hengebryggen. Dette kan være en løsning der stranden er langgrunn. Under forutsetning av at fundamentet ikke står i vann er problemet med is om vinteren også løst.

Den største svakheten med denne bryggen er at det kan være vanskelig å ankre til her, spesielt i hard sjø. Båten risikerer å komme i klem under bryggen, og gir dessuten ikke le for båten. Hengebryggen forutsetter at man har fjell som går ganske bratt ned i vannet, eller den kan monteres på støpt fundament. Landskapet langs kysten i Oslofjorden med klipper og svaberg er ideelt for hengebryggen. Hengebryggens største fordel er at den vanligvis er festet på land, og dermed kan heises opp før vinteren for å unngå snø og is-last. 


Bryggeknekt / Konsollbrygge

Bryggeknekt, også kalt konsollbrygge, er en annen type hengebrygge, og kanskje den billigste løsningen. Bryggeknektene støpes fast i fjellet med spesialsement, slik at bryggen blir helt stiv. Dette er en meget stabil og robust brygge som gjerne har justerbare bryggeknekter.

Bryggeknekt

Bryggeknektene kan tilpasses fjellet med justerbar vinkel og lengde på armer i begge retninger. Dermed vil du ha muligheten til å bygge bryggen formet etter fjellet. Du har også mulighet til å lage dette til et sosialt område hvor familien og hyttegjester kan hygge seg om kvelden.  

Faste brygger

Faste brygger som står i vannet har vi sett gjennom alle tider. Teknikker er blitt prøvd ut gjennom generasjoner. Man bør tenke på om bryggen blir liggende i et område med mye is på vinteren eller om det finnes mye pælemark i området som kan ødelegge trevirke under vann. Is i kombinasjon medhøy- og lavvann kan ødelegge selv den beste brygge.

Stolpebryggen er den enkleste bryggen. Det går relativt raskt å bygge en slik brygge, og den er også et rimeligere valg. Ulempen er at den tåler mindre last og snødekke. Stolpebryggen hører hjemme i beskyttet vann som for eksempel i innsjøer eller havbukter der bryggen plasseres i le av en beskyttende odde eller bølgebryter.

Bryggen i seg selv gir ingen beskyttelse mot innkommende bølger, noe som kanskje er den største ulempen med denne bryggetypen. Stolpene på stolpebryggen kan alternativt være galvaniserte stolper eller betongstolper, i stedet for i tre.

Å få tillatelse til brygge i strandsonen er vrient hvis området ikke er regulert til bebyggelse, eller brygga er nødvendig for å sikre adkomst til eiendommen (jf. plan-og bygningsloven § 17-2.3). Ofte når sommeren nærmer seg, brygger det gjerne opp til tvister i forbindelse med brygger, være seg mellom private og myndighetene, eller naboer imellom. Både i offentligrettslig og privatrettslig forstand representerer en brygge en potensiell kilde til konflikt.

 

Søknadspliktig

Oppføring av brygge er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven PBL § 20-1. Søknadsplikten gjelder også nye terrengendringer og konstruksjoner i sjø- og strandområder. Søknaden skal dokumenteres i samsvar med krav i plan- og bygningsloven med forskrifter (jfr.byggesaksforskriftens §§ 5-1 – 5-5 ) og forestås av en ansvarlig søker som skal godkjennes av kommunen.


Ansvarlig søker har ansvar for at søknaden viser at tiltaket er planlagt slik at det tilfredsstiller alle krav i eller i medhold av
plan- og bygningsloven. Se også vår veileder om krav til dokumentasjon, håndblad 72-0590. Det er strenge restriksjoner for oppsetting/utbedring av brygger, og du må alltid søke kommunen om slikt arbeid.


Unntatt søknadsplikt
Offisielt heter det at "Kun ordinært vedlikehold av eksisterende godkjente brygger er unntatt søknadsplikt. All utvidelse er søknadspliktig."

Husk at om du lar en entreprenør stå for arbeidet med bryggen eller mudringen, så har som regel denne entreprenør lang erfaring i kommunikasjon med kommune, og dermed kunne hjelpe deg med spørsmål og også håndtere søknadsprosessen godt.


Er det noe i det hele tatt man kan gjøre uten å måtte sende inn søknad?

Hva skal det søkes om, og er det noe du slipper å søke om i forbindelse om du ønsker en ny brygge til hytta? Dette kan virke komplisert og krevende, men la det derfor være en gyllen regel at det er bedre å spørre kommunen én gang for mye, enn én gang for lite. Fordi, når det gjelder å sette ut en brygge ved hytta, så skal det i de aller fleste tilfeller alltid søkes gjeldende kommune først.

Noen tolker for eksempel at flytebrygge (så lenge den er 2 meter fra land) kan hvem som  helst plassere ut uten å sende kommune en søknad om. Det samme med å feste fast en tømmerstokk langs svaberg/fjell og bruke den som en naturlig "fender-brygge". Ofte er slike "kreative påfunn" til bryggeløsning avhengig av hvor permanent konstruksjonen blir stående i skjærgården. Å plassere en krakk, et stativ eller en slags landgang som man kan gå på når man skal om bord i båten, er ikke ulovlig. Særlig i beskyttede farvann kan en slik «brygge» ha noe for seg. Spørsmålet er hvor permanent konstruksjonen blir. Den kan utvilsomt settes igjen i strandkanten når man er ute og fisker, men kan den stå der i hele ferien? Eller hele året?

Kanskje innretningens opphold kan tolkes analogt med friluftsloven § 9 som tillater telting i utmark i inntil to døgn uten grunneiers samtykke? Eller fire måneder med henvisning til plan- og bygningsloven § 85 om midlertidige konstruksjoner?

Nettstedet E24 hadde en interessant artikkel i 2014 om bygging av brygge / mudring i strandkanten på egen strandeiendom, og hvor det kom frem at om det er du som er eier av strandtomten, så har du også eiendomsrett under vann ut til det området hvor det blir brådypt. Du har «vanlig eiendomsrett» for tomten under vann, akkurat som på land. Det betyr i følge artikkel at du bestemmer over grunnen - for eksempel om den skal brukes til fortøyning eller brygger. Det gjelder også flytebrygger som bare ligger oppå vannet.

Den nevnte artikkel og andre nyttige artikler som spinner rundt samme tema kan du lese her:


Kilde: Regjeringen.no, E24, Hegnar.no, Klikk.no, Advokatfirmaet Sylte, Vestby kommune, Miljødirektoratet, Direktoratet for byggkvalitet, boken "Bryggan" av forfatter Claes Dymling - boken kan kjøpes her på Tanum Bokhandel->