Kystmuseet Hvaler

- opplev kystkulturhistorien i Ytre Oslofjord

 

Landskapet på de mer enn 800 øyene og holmene på Hvaler varierer fra det ytre skjærgårdslandskap med viker og sund, delvis med vidt havsutsyn, til lune jordbruks- og skogsmiljø i de indre delene av kommunen. Beliggenhet ved sjøen avspeiler seg i ytre Hvalers kulturhistorie og kan følges gjennom de mer enn 5000 årene det har ferdes folk i området. Kystlinjen ligger strategisk plassert i forhold til sjøfart mot øst, vest og sør. Når du besøker Hvaler kan du få et innblikk i Hvalers rike kystkulturhistorie ved å besøke Kystmuseet Hvaler.

 
 

La historien våkne til liv gjennom en fottur på Spjærøy i det historiske miljøet ved Nordgården langs Skjelsbusundet. Nyt synet av vakker natur og forestill deg livet her på 1800-tallet med steinhoggervirksomheten og kystkulturen. Hos Kystmuseet som ligger her med stor frukthage og gamle bygninger kan du fordype deg ytterligere i historien. I slutten av juli kan du i kveldsskumringen få med deg en forestilling i det fantastiske og stemningsfulle amfiteateret som ligger utendørs her.

 
 Foto: Brottet.com

Foto: Brottet.com

 Foto: Brottet.com

Foto: Brottet.com

 Foto: Visit Hvaler

Foto: Visit Hvaler


Kystmuseet Hvaler

Kystmuseet Hvaler er Østfoldmuseets avdeling for kystkultur. Museet ligger på Nordgården, Dypedal på øya Spjærøy. Nordgården ligger vakkert og lunt til mellom knausene, med bygninger og jorder godt skjermet for vinden. Her kan du vandre mellom epletrær og museets bygninger i museets frodige hage. Noen jordbruksgjenstander og fiskeredskaper står også utstilt, mens det meste av museets skatter finner du innendørs.

 Parkert for godt.

Parkert for godt.


Langs kysten kunne man sjelden overleve av havet eller jorden alene. Kombinasjonen mellom jordbruk og fiske, losvirksomhet, rederivirksomhet og annen næring knyttet til sjøen var et dominerende trekk ved kystkulturen. På slutten av 1800-tallet kom stenindustrien med nytt grunnlag for næringsvirksomhet. Nordgården er et typisk kombinasjonsbruk for Hvaler. Fram til slutten av 1800-tallet ble det drevet både jordbruk og fiske, senere ble det etablert stenhoggervirksomhet her.

 Fra hagen til kystmuseet på Hvaler.

Fra hagen til kystmuseet på Hvaler.

 

Rundt tunet ligger det gamle jordbrukslandskapet, og i granittknausene som reiser seg opp bak jordene ser du tydelige spor etter de gamle stenbruddene. De eldste bruddene ligger rett bak husene, de nyeste ligger nede ved sjøen. Du kan ikke se sjøen fra gården, men det er kort vei til Skjelsbosundet hvor Nordgårdbrygga ligger. Herfra la man ut med fiskebåtene, og herfra ble steinene fra bruddene skipet ut til land i Europa og Sør-Amerika.

 

Hvalers rike kystkulturhistorie

Både materielle og immaterielle kulturminner av stor tidsdybde kan knyttes til Hvalers strategiske beliggenhet. Fra forhistorisk tid kjenner vi de store steinrøysene som helt siden de ble anlagt i bronsealderen, eller kanskje allerede i yngre steinalder, må ha vært tydelige landemerker. Om intensjonen bak oppføringen var et behov for territorielle markører eller som seilingsmerker kan vi i dag kun spekulere over. Akerøy fort representerer et stykke krigshistorie knyttet til handelstvister og grensetrekninger og indikerer at Hvaler-området ble ansett som svært viktig av norsk-danske myndigheter.

 Langero på Papper, Vesterøy

Langero på Papper, Vesterøy

 

En rekke naturhavner ble benyttet til fiskeri- og losvirksomhet. Noen av disse står fortsatt intakte og vitner om en svunnen tid da sjøhus og gode havner var et være eller ikke være for befolkningen her ytterst ved havet. Både for fiskere og for seilende var varder og sjømerker nødvendige i dette lunefulle farvannet. Noen av merkene kan ha vært bygget for mer enn tusen år siden. Også en del av de naturlige sjømerkene/landemerkene kan ha vært brukt i mange hundre år, som for eksempel ”Pattene” og ”Stolen”. På 1800-tallet ble det opprettet fyrstasjoner og lykter langs hele kysten. I det farlige farvannet ved Hvaler ble det opprettet flere slike, blant annet Homlungen og Torbjørnskjær fyr, som begge er fredet samt Struten fyr.

 

Bosetningsmønsteret i ytre Hvaler er preget av småbruk plassert i gode havner med lett tilgjengelighet til ressursene i havet og med beitemark og åkerlapper på de fruktbare jordlappene som lå i le for vind og vær. I den grad beiting og vind gav trevirke anledning til å vokse opp, ble dette benyttet til brensel. Disse småbrukene vitner om fiskerbondens kombinerte levesett; med veksling mellom fiske og jordbruk.

 

 

Barnas sommer på Kystmuseet

Kystmuseet er meget barnevennlig med aktiviteter og lek. I skoleferien deltar museet i Barnas Museumsstafett hver dag (for ordens skyld sjekk med Østfoldmuseet om museumsstafetten skal arrangeres sommer 2016->www.ostfoldmuseene.no). Da kan barna bli med og lære om livet på gården ved sjøen.

Rusa på kystlekeplassen. Foto; Hvaler Kulturvernforening.

På museet kan man lære hvordan man fortøyer en båt, og hvordan man kan lage ulike leker med tauverk og knuter. Barna får lage sine egne meitestenger og små strandreketener. På museet er det en repslagerbane hvor barna kan være med å lage sitt eget hoppetau. Det er også mulighet for å leke barneleker fra gamledager på det fine tunet.

Kystlekeplassen

De to siste årene har Hvaler Kulturvernforening arbeidet utrettelig med å lage kystlekeplassen. Det meste av installasjoner og lekeapparater er nå på plass til stor glede for barn og voksne - og her kan det leks året rundt!

«Kystlekeplassen» er et prosjekt styrt av en prosjektgruppe i Hvaler Kulturvernforening i samarbeid med Kystmuseet Hvaler. «Kystlekeplassen» vil sno seg som en natursti gjennom museumsområdet fra det gamle småbruket på Nordgården, gjennom stenhoggerens rike i de gamle brottene og videre ned til havna og båtene. Tanken er å forankre kystlekeplassen i den lokale kulturhistorien ved å knytte lekeapparatene til bonden, fiskeren, losen og stenhoggerens virksomhet. Gjennom lek og fysisk utfoldelse vil barna således lære litt om Hvalers historie.

Som del av utviklingen av den nye kystlekeplassen ble en gammel fyrlykt fra Kjøkøy nylig fraktet til Spjærøy. Foto; Ingrid A. Østang / Visit Hvaler

 
 
 

Båten

Havet og båten har en svært lang historie på Hvaler. Hvalerøyene var antakelig noe av det første som ble befolket da denne delen av Skandinavia ble isfritt. Vi tenker oss at jegere og samlere fulgte etter isen nordover og livnærte seg av det som fantes av fisk, sjødyr, fugl og vilt. Hvaler var et av de første stedene disse menneskene kom til. Dels skyldtes det at dette var de områdene som først ble isfrie, dels at disse områdene var lett tilgjengelige i forlengelsen av en beskyttende skjærgård.


Klimaet er svært mildt kystklima, men med forholdsvis lite nedbør, særlig om sommeren. De fremherskende vindretningene er sørvest om sommeren og nordøst om vinteren. I perioder, for eksempel i bronsealderen, har det dessuten vært vesentlig varmere her, og dermed
ytterlig en forutsetning for tidlige bosetninger. Det er ikke umulig at nettopp dette har vært avgjørende for de bosetningene vi i dag finner restene av i form av de mystiske hvalertuftene.

 

I kystmuseets samlinger på Bygdetunet kan du blant annet se et autentisk eksemplar av Hvalerskøyta (til høyre i bildet). Til venstre i bildet ser du kystmuseets utedass, her kan du blant annet lese om "utedassens historie"

 


Hvaler er Norges sørøstligste utpost. Det er hit man kommer til hvis man følger kysten nordover fra Danmark og den store verden. Store deler av Hvalers historie bærer da også preg av nettopp dette. Området har vært preget av grenseproblematikk og stridigheter, av spritsmugling og tollernes ofte fåfengte forsøk på å kontrollere. Under krigen var det dessuten en jevn strøm av flyktninger
som ble smuglet ut av nazi-regimets favntak og i sikkerhet på den andre siden av grensen.

Båten har nesten alltid vært det viktigste kommunikasjonsmiddelet i dette området. Det meste ble fraktet med båt og vannets veier var ofte de eneste farbare. Om vinteren kunne isen brukes, men den kunne være lunefull. Mange satte livet til når isen plutselig brast under dem. Riktignok fantes det også både stier og tråkk, som ble flittig benyttet der det var hensiktsmessig. Kjøreveier var det heller dårlig med.

Slik var det faktisk på de fleste øyene helt opp mot moderne tid. Nå er bildet for det meste snudd på hodet og bilen har stort sett overtatt for båten. Hvaler er ikke lenger helt hva det var. Men noe av det gamle finnes fortsatt, og kanskje i større grad her enn i andre deler av Øst-Norge.

 

I dag er det oftest moderne båter å se i farvannet rundt Hvaler, men av til dukker en gammel stolthet fram. 

 

Dessuten ser vi en nokså gryende bevissthet i visse kretser om at denne annerledesheten faktisk er verd å ta vare på og fremheve. Hvaler Kulturvernforening gjør et viktig bidrag til Hvalersamfunnet ved å ta vare på kulturminner, bygninger og gjenstander fra alle de ulike epokene (kystkultur med de ulike epoker innen fiske og fangst, steinhogger-epoken på Hvaler), men også utvikle nye tema og attraksjoner for besøkende som ønsker kunnskap og levende formidling om øyrikets lange historie. Det er Hvaler Kulturvernforening som eier bygningsmassen på Nordgården (kystmuseet) og området med kystledhyttene og Brottet amfi. Les mer om den arbeidsomme og idealistiske foreningen her ->

 

Hvalerbåten / Hvaler

Hvaler har lenge hatt en sterk båtbyggertradisjon. Særlig er det hvalerbåten, eller hvalerskøyta,
som er blitt berømt langs store deler av norske- og svenskekysten. Disse båtene var kjent for å være noe av det ypperste av seilbåter, og meget gode sjøbåter. Båttypen i sin grunnform er relativt gammel, vi finner rester av liknende båter i hvert fall så langt tilbake som til middelalderen.

Noe av årsaken til at utviklingen av hvalerbåten nådde slike høyder, kan vi muligens finne i at de som bygget båtene ofte brukte dem selv. Det var ikke uvanlig at mange båtbyggere drev for eksempel fiske eller losing i tillegg til båtbyggingen, noe som ga rik anledning til å prøve ut det ferdige produktet.


Erfaringene ble så omsatt i praksis og overført på neste båt, og gikk inn i tradisjonen som ble formidlet videre til nye generasjoner av båtbyggere. Dette gav etter hvert resultater, og vi vet at det kom bl.a. svenske båtbyggere til Hvaler for å lære kunsten av anerkjente mestere her.

Den sagnomsuste seilskøyta ble brukt til fiske, losing, frakt og lystseilas. Bygget i hele kystområdet fra Bohuslen i Sverige til Sørlandet. Hvalerskøyta er en klinkbygget båt med meget stor dekksbredde. Vanlig størrelse 28 til 35 fot. Rigget med fokk, klyver og spririgget storseil. Hvalerskøyta er kjent for å være svært sjødyktig og hurtig. Losene stilte store krav, og dette var en viktigdrivkraft i utviklingen av gode båter. Losvirksomheten var utsatt. De åpne båtene ble lett fylt med vann, og overgangen til dekkede båter forbedret drukningsstatistikken betraktelig. Når dekket kom på plass første gang fra ca. 1840, fikk skøyta sin berømmelse. 
Båten var forbilde for Colin Archer da han konstruerte sin båttype fra 1880-årene. Ulabrand hadde også en Hvalerskøyte. 


Kystmuseet Hvaler har en restaurert hvalerskøyte som kan besees på "Bygdetunet" på Spjærøy. 

 
 

Fruktdyrking
Noe av det som er så eksotisk med Hvaler, men også ett av Hvalers store "varemerker" er det store mangfoldet av eplesorter, og mange av eplesortene har opprinnelsesland internasjonalt som man må krysse verdenshav for finne røttene til. Handel, forlis, og rester fra skipsballast er hovedårsaken til det store eplefruktmangfoldet i Norges sørøstligste hjørne. Hvalers egen eplesort, "Savannah", stammer fra seilskuta "Savannah", som forliste ved Grisebåene julen 1896.

Gamle fruktsorter er levende kulturminner, som også smaker godt. Hvaler har lang tradisjon for fruktdyrking og et sant mangfold av ulike frukttrær og sorter. På mange av Hvaler-øyene finnes forvillede trær av eple, kirsebær og plommer. Disse er importert av sjøfolkene fra Hvaler og sikkert også ved den svenske arbeidsinnvandringen til stenhoggervirksomheten. I 1990 ble det satt i gang en kartlegging av hva som fantes gjennom «Hvaler fruktprosjekt». Det ble registrert ca. 70 sorter, for det meste epler. Disse ble plantet i flere «genhager» på Hvalerøyene, og 14 av dem finner du i frukthagen på Kystmuseet. 

 
  I full septemberblomst:  Fristende epler i kystmuseets vidunderlige eplehage.

I full septemberblomst: Fristende epler i kystmuseets vidunderlige eplehage.

 

Etter år 1900 endret jordbruket seg ganske mye. Blant annet ble større og større områder benyttet til fruktdyrking. I løpet av 40 år ble Hvaler en stor fruktkommune i Østfold, og hvalerfrukt ble et begrep. Ca. 113 av det dyrkbare arealet var hager. De mest vanlige sortene var kirsebær, epler, pærer og plommer. Salget av frukt ble etter hvert en god inntektskilde for mange. Det var primært epler og plommer som ble solgt, mens bær som regel gikk til eget bruk som saft og syltetøy.

 
 

 

Bare en liten digresjon; vi vil virkelig anbefale Østfoldmuseets nettsider om Kystmuseet Hvaler - her finner du et imponerende stort antall artikler om Kystmuseet samt at de nye nettsidene til Østfoldmuseet oppleves svært så funksjonelle og lekre i layout.

Se her->

 

Litteraturliste og kilder


Bothne, Kjell og Morten Kielland. 2002. Kulturminneplan for Hvaler kommune Hvaler kommune.
Hjardar, Ulf. 1991. Torbjørnskjær En fyr- og skjærgårdshistorie fra ytre Oslofjord. Elva forlag.
Hjardar, Ulf. 1999. Akerøy En øy- og skjærgårdshistorie fra Hvaler
Hjardar, Ulf. 2000. Herføl helt til Heia Elva forlag.
Jensen, Aslak. Fra Akerø Fort Østfoldarv VI 1961-62.
Jens en, Inger. 1993. Havet var leveveien Hvaler bygdebok 1800-1940. Hvaler kommune.
Johannessen, Arve. 1987. Kysten vår 2. utgave. Oslo.
Madsen, Andreas. 1933/1958. En skjærgårdsbygd på 1700-tallet Sarpsborg.
Pltinneke, C. 1901. Agerø fort pr. Hvaler- en historisk redegjørelse Særtrykk av Norsk militært
tidsskrift. Kristiania.
Smith, Doery. 1944. Hvaler-mysteriet Oslo.
Sørensen, Rolf, Doery. 2003. Hvaler - et øyrike.

Østfoldmuseene. Tidsskrifter og nettside: www.ostfoldmuseene.no