Kystmuseet Hvaler

- opplev kystkulturhistorien i Ytre Oslofjord

Landskapet på de mer enn 800 øyene og holmene på Hvaler varierer fra det ytre skjærgårdslandskap med viker og sund, delvis med vidt havsutsyn, til lune jordbruks- og skogsmiljø i de indre delene av kommunen. Beliggenhet ved sjøen avspeiler seg i ytre Hvalers kulturhistorie og kan følges gjennom de mer enn 5000 årene det har ferdes folk i området. Kystlinjen ligger strategisk plassert i forhold til sjøfart mot øst, vest og sør. Når du besøker Hvaler kan du få et innblikk i Hvalers rike kystkulturhistorie ved å besøke Kystmuseet Hvaler.

La historien våkne til liv gjennom en fottur på Spjærøy i det historiske miljøet ved Nordgården langs Skjelsbusundet. Nyt synet av vakker natur og forestill deg livet her på 1800-tallet med steinhoggervirksomheten og kystkulturen. Hos Kystmuseet som ligger her med stor frukthage og gamle bygninger kan du fordype deg ytterligere i historien. I slutten av juli kan du i kveldsskumringen få med deg en forestilling i det fantastiske og stemningsfulle amfiteateret som ligger utendørs her.

Båten

Havet og båten har en svært lang historie på Hvaler. Hvalerøyene var antakelig noe av det første som ble befolket da denne delen av Skandinavia ble isfritt. Vi tenker oss at jegere og samlere fulgte etter isen nordover og livnærte seg av det som fantes av fisk, sjødyr, fugl og vilt. Hvaler var et av de første stedene disse menneskene kom til. Dels skyldtes det at dette var de områdene som først ble isfrie, dels at disse områdene var lett tilgjengelige i forlengelsen av en beskyttende skjærgård.

Klimaet er svært mildt kystklima, men med forholdsvis lite nedbør, særlig om sommeren. De fremherskende vindretningene er sørvest om sommeren og nordøst om vinteren. I perioder, for eksempel i bronsealderen, har det dessuten vært vesentlig varmere her, og dermed
ytterlig en forutsetning for tidlige bosetninger. Det er ikke umulig at nettopp dette har vært avgjørende for de bosetningene vi i dag finner restene av i form av de mystiske hvalertuftene.

Hvaler er Norges sørøstligste utpost. Det er hit man kommer til hvis man følger kysten nordover fra Danmark og den store verden. Store deler av Hvalers historie bærer da også preg av nettopp dette. Området har vært preget av grenseproblematikk og stridigheter, av spritsmugling og tollernes ofte fåfengte forsøk på å kontrollere. Under krigen var det dessuten en jevn strøm av flyktninger
som ble smuglet ut av nazi-regimets favntak og i sikkerhet på den andre siden av grensen.

Båten har nesten alltid vært det viktigste kommunikasjonsmiddelet i dette området. Det meste ble fraktet med båt og vannets veier var ofte de eneste farbare. Om vinteren kunne isen brukes, men den kunne være lunefull. Mange satte livet til når isen plutselig brast under dem. Riktignok fantes det også både stier og tråkk, som ble flittig benyttet der det var hensiktsmessig. Kjøreveier var det heller dårlig med.

Slik var det faktisk på de fleste øyene helt opp mot moderne tid. Nå er bildet for det meste snudd på hodet og bilen har stort sett overtatt for båten. Hvaler er ikke lenger helt hva det var. Men noe av det gamle finnes fortsatt, og kanskje i større grad her enn i andre deler av Øst-Norge.

Dessuten ser vi en nokså gryende bevissthet i visse kretser om at denne annerledesheten faktisk er verd å ta vare på og fremheve. Hvaler Kulturvernforening gjør et viktig bidrag til Hvalersamfunnet ved å ta vare på kulturminner, bygninger og gjenstander fra alle de ulike epokene (kystkultur med de ulike epoker innen fiske og fangst, steinhogger-epoken på Hvaler), men også utvikle nye tema og attraksjoner for besøkende som ønsker kunnskap og levende formidling om øyrikets lange historie. Det er Hvaler Kulturvernforening som eier bygningsmassen på Nordgården (kystmuseet) og området med kystledhyttene og Brottet amfi. Les mer om den arbeidsomme og idealistiske foreningen her ->

Hvalerbåten / Hvaler

Hvaler har lenge hatt en sterk båtbyggertradisjon. Særlig er det hvalerbåten, eller hvalerskøyta,
som er blitt berømt langs store deler av norske- og svenskekysten. Disse båtene var kjent for å være noe av det ypperste av seilbåter, og meget gode sjøbåter. Båttypen i sin grunnform er relativt gammel, vi finner rester av liknende båter i hvert fall så langt tilbake som til middelalderen.

Noe av årsaken til at utviklingen av hvalerbåten nådde slike høyder, kan vi muligens finne i at de som bygget båtene ofte brukte dem selv. Det var ikke uvanlig at mange båtbyggere drev for eksempel fiske eller losing i tillegg til båtbyggingen, noe som ga rik anledning til å prøve ut det ferdige produktet.

Erfaringene ble så omsatt i praksis og overført på neste båt, og gikk inn i tradisjonen som ble formidlet videre til nye generasjoner av båtbyggere. Dette gav etter hvert resultater, og vi vet at det kom bl.a. svenske båtbyggere til Hvaler for å lære kunsten av anerkjente mestere her.

Den sagnomsuste seilskøyta ble brukt til fiske, losing, frakt og lystseilas. Bygget i hele kystområdet fra Bohuslen i Sverige til Sørlandet. Hvalerskøyta er en klinkbygget båt med meget stor dekksbredde. Vanlig størrelse 28 til 35 fot. Rigget med fokk, klyver og spririgget storseil. Hvalerskøyta er kjent for å være svært sjødyktig og hurtig. Losene stilte store krav, og dette var en viktigdrivkraft i utviklingen av gode båter. Losvirksomheten var utsatt. De åpne båtene ble lett fylt med vann, og overgangen til dekkede båter forbedret drukningsstatistikken betraktelig. Når dekket kom på plass første gang fra ca. 1840, fikk skøyta sin berømmelse. 
Båten var forbilde for Colin Archer da han konstruerte sin båttype fra 1880-årene. Ulabrand hadde også en Hvalerskøyte. 

Kystmuseet Hvaler har en restaurert hvalerskøyte som kan besees på "Bygdetunet" på Spjærøy. 

Fruktdyrking
Noe av det som er så eksotisk med Hvaler, men også ett av Hvalers store "varemerker" er det store mangfoldet av eplesorter, og mange av eplesortene har opprinnelsesland internasjonalt som man må krysse verdenshav for finne røttene til. Handel, forlis, og rester fra skipsballast er hovedårsaken til det store eplefruktmangfoldet i Norges sørøstligste hjørne. Hvalers egen eplesort, "Savannah", stammer fra seilskuta "Savannah", som forliste ved Grisebåene julen 1896.

Gamle fruktsorter er levende kulturminner, som også smaker godt. Hvaler har lang tradisjon for fruktdyrking og et sant mangfold av ulike frukttrær og sorter. På mange av Hvaler-øyene finnes forvillede trær av eple, kirsebær og plommer. Disse er importert av sjøfolkene fra Hvaler og sikkert også ved den svenske arbeidsinnvandringen til stenhoggervirksomheten. I 1990 ble det satt i gang en kartlegging av hva som fantes gjennom «Hvaler fruktprosjekt». Det ble registrert ca. 70 sorter, for det meste epler. Disse ble plantet i flere «genhager» på Hvalerøyene, og 14 av dem finner du i frukthagen på Kystmuseet. 

Etter år 1900 endret jordbruket seg ganske mye. Blant annet ble større og større områder benyttet til fruktdyrking. I løpet av 40 år ble Hvaler en stor fruktkommune i Østfold, og hvalerfrukt ble et begrep. Ca. 113 av det dyrkbare arealet var hager. De mest vanlige sortene var kirsebær, epler, pærer og plommer. Salget av frukt ble etter hvert en god inntektskilde for mange. Det var primært epler og plommer som ble solgt, mens bær som regel gikk til eget bruk som saft og syltetøy.

Bare en liten digresjon; vi vil virkelig anbefale Østfoldmuseets nettsider om Kystmuseet Hvaler - her finner du et imponerende stort antall artikler om Kystmuseet samt at de nye nettsidene til Østfoldmuseet oppleves svært så funksjonelle og lekre i layout.

Se her->