Arekilen naturreservat og arkimedesskruen

Nesten like etter at man kjører ut av Hvalertunnelen og ankommer Kirkøy, så finner man de to spennende naturreservatene på hver sin side av veien – Arekilen (venstre) og Prestgårdskogen (høyre). Arekilen naturreservat er naturlig nok et meget interessant område for botanikere, ornitologer og egentlig alle naturinteresserte. Her er det faktisk malariamygg, og det har også vært utbrudd av malaria her, men det er over 150 år siden.

Original søndagstur

Arekilen naturreservat er en næringsrik innsjø med sump som ligger på Kirkøy på Hvaler. Her er det et særpreget flora og rikt fugleliv. Om man ønsker en 3 timers tur i rolig tempo kan man ta turen rundt innsjøen Arekilen. Ulendt terreng, tidvis myrlendt, og mye tornekratt gjør denne turen til mer utfordrende enn en normal "søndagstur", men belønningen er jo at man opplever sjelden natur og fauna i norsk sammenheng. Forestill deg for eksempel dette herlige naturreservatet på våren med yrende fugleliv i rørsivet og store tepper med blåveis.

Unikt naturreservat

Ved det næringsrike tjernet Arekilen, er flere truete plantearter på norsk rødliste forsvunnet i årenes løp pga gjengroing som følge av opphørt beite. I de frodige omgivelsene vokser et stort antall ulike planter. Sentralt i området ligger tjernet, Arekilen, som omkranses av en stor takrørsump. I tjernet vokser bl.a. de sjeldne plantene stivt havfruegras og kranstusenblad. I takrørsumpen vokser også en god del dunkjevle (i tillegg til takrør). Det grunne vannet – det er bare 20-30 cm dypt – og takrørskogen gir rom for et yrende fugleliv. Naturlig nok finnes det krypdyr og amfibier i store mengder, men også større dyr som grevling, hare, røyskatt, rødrev, elg og rådyr har tilhold innenfor naturreservatets grenser.

For vel 300 år siden var Arekilen en grunn fjordarm. På grunn av landhevingen ligger tjernet nå ca. 1 m over havnivå og har ikke lenger noen direkte forbindelse med havet. Bosetningen ved Arekilen er gammel. Fra 1700-tallet, muligens tidligere, var takrørskjæring en viktig næringsvei. Takrørene ble bl.a. brukt til taktekking. På 1700-tallet var også karussfisket i Arekilen betydelig. Dette pågikk i mange år, men ble sterkt redusert etter et tørrleggingsforsøk i 1916.

Arkimedesskruen

Det ble gjort flere forsøk på å tørrlegge Arekilen. I starten av forrige århundre begynte planleggingen av et stort tørrleggingsprosjekt for å skaffe mer jordbruksland. Det ble bygget et vindmølleanlegg og en kanal ved Arekilens utløp. Vindmøllen drev en skrue, «Arkimedesskruen», som skulle «skru» vannet ut av tjernet ved utløpet i sør. Landbruksingeniør Langballe sto ansvarlig for prosjektet, og i 1916 ble Arekilen tørrlagt. Kanalforstøtningene brøt imidlertid sammen slik at vannet strømmet inn igjen. Prosjektet ble deretter oppgitt.