Døvika

Hvaler har mange forskjellige spor og rester i naturen som viser at øygruppen har vært bebodd for flere tusen år siden. Spesielt på Hvalers største øy, Kirkøy, er det mange steder hvor det kommer tydelig frem bosetting fra vikingtid/middelalder. De mest kjente stedene på Kirkøy som viser gammel bosetting er bronsealderrøysene ved Pulservik og Urdal, Hvalertufter på Gilbergodden, Hvalertufter på Sjursholmen og ved Døvika. 

Døvika ligger i gåavstand fra Hvalers berømte badestrand, Storesand. Døvika er et område som bærer lite preg av bruk/slitasje, er vegetasjonstypen sivaks-takrør-brakkvannsump med følgende karakterarter: krypkvein, takrør, pollsivaks og strandkryp. Et par små forekomster av den uvanlige saltsoleien er funnet her. På telt- /lekeplassen finnes kulturbetinget engvegetasjon med kveke, vanlig tungras, vindelslirekne, engsoleie, rødkløver, strandvindel, smalkjempe, nyseryllik, åkertistel og hundegras som karakterarter. Området bærer preg av intensiv bruk/vedlikehold. Sjursholmen som ligger like vest for Døvika har skrinn røsslyng-blokkebærskog med få arter, mens det finnes sumpkratt- og sumpskogvegetasjon med frodig buskvegetasjon i slukt med karakterartene geitved, trollhegg, rogn samt noe svartor. Dette området bærer lite preg av bruk/slitasje. 

Kirkøys unike natur og historie

Kirkøy innehar fylkets mest intakte og representative landskap i kystsonen med bl.a. store sandområder: del av ytre ra med store sandstrender, særpreget gammel sandfuruskog, gamle flygesanddyner, strandenger med orkideer (Ørekroken), rullesteinstrender, vindeksponert kystfuruskog og jettegryter og hustufter fra vikingtid/middelalder (Sjursholmen). På Rødshue-Storrød finnes åpne svaberg, rullestein, svært vindeksponert kystbarskog og spor av omfattende steinhogging.